Alta-ulykken viser at dårlig veistandard kan ha fatale konsekvenser. Dagens veglov stiller absolutte krav til bil og fører, men ikke til veiene. Vegloven må nå endres.

Alta-ulykken viser at dårlig veistandard kan ha fatale konsekvenser. Dagens veglov stiller absolutte krav til bil og fører, men ikke til veiene. Vegloven må nå endres.

Alta-ulykken og SHT-rapporten aktualiserer kravet fra 16 organisasjoner som står bak Folkets veikrav og kravet om at veiene skal være gode, sikre og kontintuerlig vedlikeholdte. Dette er i tråd med Veglovens formålsparagraf, der det slås fast at veiene skal utformes, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at trafikken kan avvikles på en måte som trafikantene og samfunnet kan være tjent med. Veikravene ble lansert før stortingsvalget i 2009, og fikk bred støtte i alle politiske partier.

I en fersk rapport anbefaler Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) at det bør innføres kriterier for forsvarlig sikkerhetstilstand på offentlige veier. Rapporten analyserer en ulykke som blir utløst av en vei som hadde dype og bratte spor som var snø- og isbelagt. Verkens førerens tilstand og atferd eller personbilens tilstand klandres for ulykken. OFV har lenge arbeidet for at det skal innføres bindende kriterier til hva som er god og sikker vei, og mener rapporten viser at det må defineres en grense for hvor trafikkfarlig en vei kan være før det gjøres tiltak.

Vei- og samferdselsinteresserte fra hele landet samles i Trondheim 18. - og 19. november når den 3. nasjonale veikonferansen avholdes. Veiens betydning for regional utvikling er årets tema, og Samferdselsministeren, forskere, politikere, næringslivsledere og veilobbyister vil bidra til å innholdsfylle det spennende programmet.

I første halvår 2010 valgte 30,1 prosent av nybilkjøperne en personbil med CO2-utslipp under 120 g/km. Det er mer enn en dobling i forhold til samme periode i 2009.

OFV går inn for å skjerpe kravene til dekkevedlikehold vesentlig. Dette vil gi reduserte driftskostnader over tid, og gi økt sikkerhet, fremkommelighet og miljø. Anbefalingen er nå til vurdering i Vegdirektoratet, som skal fastsette de nye standardene for drift og vedlikehold av veier og gater.

Det tar minst ni år å gjennomføre de formelle kravene til planlegging av ny vei. Kravene er like omfattende for riks- og fylkesveier. Selve byggingen av en ny vei tar fra ett til tre år. Den lange tidshorisonten som et sentralt premiss for utviklingen av infrastrukturen for kjøretøy.

Innbyggerne i et flertall av EU-landene rangerer sikrere infrastruktur høyest når de blir bedt om å prioritere hvor myndighetene bør styrke trafikksikkerhetsinnsatsen. Det går frem av Eurobarometeret for trafikksikkerhet som nylig ble offentliggjort av EU-kommisjonen.

I en fersk rapport fra Vestlandsforskning går det frem at ekspressbuss bruker mindre energi per passasjerkilometer enn tog på reiser over 10 mil. Både elbil og buss er mer energieffektive måter å frakte passasjerer på over lengre avstander. Dette nyanserer de tilsynelatende rådende oppfatninger om tog og er et konstruktivt bidrag til debatten om ulike transportmidlers energi- og miljøegenskaper.

I en epost til OFV gjør Statens vegvesen oppmerksom på at det er oppdaget en feil i handlingsprogrammet deres, og at andelen meget dårlig dekkestandard vil øke fra 8 % til 10 %, ikke 20 %.

Til tross for økningen i totale samferdselsrammer i Nasjonal transportplan 2010-2019, vil dekkestandarden i neste fireårsperiode bli vesentlig forverret. Handlingsprogrammet til Statens vegvesen viser at andelen av riksveinettet med svært dårlig dekketilstand vil øke fra dagens 8 % til 20 % i 2013.

OFV har hentet inn oppdaterte tall for gjennomsnittshastighet mellom de største byene i 12 europeiske land. Mens Norge hadde nest laveste gjennomsnittshastighet målt i km/t i fjor, må vi se oss slått av Albania i år. Finland og Albania har økt hastigheten mest fra 2008 til 2009 på sine hovedveier, mens den i Norge og Polen har gått mest ned (%-vis endring).

Riksrevisjonens oppgave er å kartlegge om Stortingets vedtak følges opp av forvaltningen. I lys av det omfattende avviket mellom kravene som Statens vegvesen har fastsatt og faktisk veistandard, bør Riksrevisjonen foreta en grundig forvaltningsrevisjon av riksveiene. Sentralt står spørsmålet om veiforvaltningen i tilstrekkelig grad ivaretar målene i transportpolitikken og Vegloven, som begge fordrer veier som skaper trygg og god avvikling av trafikken?

Over 12 000 innbyggere har svart: det er veiene folk er minst fornøyde med. Nesten halvparten av befolkningen har et negativt inntrykk av riks- og europaveiene, og misnøyen til fylkesveiene, kommunale veier og gater, vedlikehold og asfaltering er massiv. Ingen andre offentlige tjenesteområder har så kraftig misnøye. (Foto: Morten Holm/Scanpix)

OFV frykter starndardsprang på fylkesveiene som følge av ulik prioritering av fylkeskommunenes oppgaver. Det haster derfor med å innføre minstekrav på fylkesveiene, og staten må oppfylle sin rolle som garantist for et likeverdig tjenestetilbud slik regjeringen har lovet.

Startskuddet for en ny planprosess frem mot Nasjonal transportplan 2014-2023 vil fyres av denne vinteren. OFV har i et brev til departementet bedt om at de reelle behovene analyseres før økonomiske rammer "låser" prosessen, og at de økonomiske alternativene presenteres i form at antall tiår det vil ta å realisere anbefalt utbygging.