Startskuddet for en ny planprosess frem mot Nasjonal transportplan 2014-2023 vil fyres av denne vinteren. I de neste to år
skal premissene for utformingen av transportpolitikken for årene 2014-2023 formes. Det første som vil skje er at Statens vegvesen
og transportetatene får et formelt oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Rammene for oppdraget har stor betydning både for
den faglige frihetsgraden til transportetatene og det endelige resultatet. OFV har i et brev til departementet bedt om at
de reelle behovene analyseres før økonomiske rammer "låser" prosessen, og at de økonomiske alternativene presenteres i form
at antall tiår det vil ta å realisere anbefalt utbygging.
Her er noen av hovedpunktene fra brevet:
De reelle behovene må avdekkes først
Første del av planarbeidet bør fokusere på behovsanalyser. Det reelle gapet mellom befolkningen og næringslivets behov for
oppgradert infrastruktur og faktisk standard på infrastrukturen må avdekkes og være utgangspunkt for de videre prioriteringene.
Det er derfor viktig at de såkalte plantekniske økonomiske rammer fastsettes så sent som mulig i planprosessen.
Tidshorisont må synliggjøres
Stamveiutredningene til Statens vegvesen fra 2006 avdekket at det ville ta 50 år med daværende utbyggingstempo å realisere
et godt stamveinett i tråd med de faglige anbefalingene. Til tross for at bevilgningene økte i den endelige planen, ble tidshorisont
for utbygging ikke anskueliggjort. Tidshorisont for utbygging handler om politiske valg og prioriteringer, og må derfor både
synliggjøres og presenteres som reelle valg for politikerne. Planforslaget bør derfor gi alternativene i form av en utbyggingshorisont
på 20, 30 og 40 år. Det har tidligere vært vanligere å presentere marginalvurderingene i form av en økonomisk ramme +/- 20
%.
Indikatorer for måloppnåelse må utvikles
Nasjonal transportplan skal bidra til et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnet
sitt transportbehov og fremmer regional utvikling. I styringen av transportpolitikken er det utviklet målestruktur for sikkerhet,
fremkommelighet, miljø og tilgjengelighet. Dette er et godt grep som OFV slutter seg til. Det som er viktig nå, er å få konkretisert
delmålene i gode indikatorer. Statens vegvesen og de andre transportetatene har selv pekt på at det er avdekket et betydelig
behov for å utvikle gode indikatorer og målesystemer. Etableringen av slike indikatorer gjør det lettere for veibrukerne og
samfunnet å følge utviklingen i transportsystemet. En ny transportplan må få indikatorene for måloppnåelse på plass.
Vedlikeholdsetterslepet må kartlegges
Analysene av forfallet på riks- og fylkesveinettet er av eldre dato og basert på usikkerhet i beregningene. I nytt planarbeid
er det viktig at mest mulig oppdaterte tall for forfallet innhentes og benyttes i det videre arbeidet. Med det omfanget vedlikeholdsetterslepet
har, kan det videre være fornuftig å vurdere en egen plan for å ta igjen etterslepet. Man kan også spørre seg om vedlikeholdshåndtering
strengt tatt hører inne under en transportplan.
Fylkesveinettet må fortsatt være en del av Nasjonal transportplan
Selv om det er slik at de 19 fylkeskommunene nå har ansvaret for øvrig riksveinett, kan de ikke gå ut av overordnet nasjonal
transportplanlegging. Alle forhold som handler om ivaretakelse av en helhetlig og tilfredsstillende standard på tvers av fylkesgrensene
må inn i den nasjonale planen. Fylkeskommunene har nå en viktig rolle i å ivareta de overordnede, transportpolitiske målene.
Behovet for dialog og samarbeid på tvers av forvaltningsgrensene blir dermed svært viktig.
For kommentarer og informasjon, kontakt Vilrid Femoen i OFV:
vf@ofv.no eller mobil 95 16 13 69
Last ned brevet her.
