logo

Søk

Du er her:

Økt statlig ansvar for riksveiene

Staten har valgt å dele ansvaret for den langsiktige utviklingen av riksveinettet med lokaldemokratiet. Staten, som eier og forvalter av dette veinettet, og kommunene som forvaltere av Plan- og bygningsloven og initiativtaker til forsert utbygging gjennom bompenger.



Denne artikkele stod på trykk i Tekniske Ukeblad, nr 41/2011.

Staten har valgt å dele ansvaret for den langsiktige utviklingen av riksveinettet med lokaldemokratiet. Staten, som eier og forvalter av dette veinettet, og kommunene som forvaltere av Plan- og bygningsloven og initiativtaker til forsert utbygging gjennom bompenger. I praksis bestemmer kommunene i mange tilfeller både hvor og når en riksvei skal bygges. Det er betimelig å spørre om lokaldemokratiet har for stor makt over riksveinettet.

Et av skrekkeksemplene på langtekkelig planleggingstid den senere tid er planleggingen av ny trasé for E6 langs Mjøsa. Til tross for en tidkrevende og omfattende prosess og dialog klarte ikke veimyndighetene og kommunen å komme til enighet, og saken gikk til mekling i Miljøverndepartementet tid. Der lå den til behandling i lang tid før endelig avgjørelse ble fattet.

" I dag tar det i gjennomsnitt ni år og planlegge nye veiprosjekter. Hvordan kan
planprosessene effektiviseres og planleggingstiden kortes ned?"


Mens kommunen ønsket å ha deler av den nye traséen i tunnel, ville staten ved Statens vegvesen sikre en nøktern og fornuftig løsning i dagen. Førstnevnte er en vesentlig dyrere løsning, spesielt med tanke på fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader. Utfallet ble hovedsakelig vei i dagen. Det bør vurderes om kommunene skal kunne velge dyrere løsninger dersom de selv dekker inn kostnadsøkningen.

En stadig økende andel av riksveinettet skal finansieres gjennom bompenger. Dersom ordningen med krav om lokalt initiativ til bompenger videreføres parallelt med økning i bompengeomfanget, svekkes den statlige styringen og kontrollen av utbyggingsrekkefølgen tilsvarende. Og kommunestyrene vil føle seg presset til å gå med på bompengeløsninger som de kanskje ikke ønsker. På en veikonferanse i Førde nylig, opplevde jeg at en kommunestyrerepresentant ble presset til å godta Førde-pakken av fylkespolitikerne. Og for å sukre den bitre pillen, legges det inn lokale veiprosjekter i den statlige (i utgangspunktet) pakken.

Gir lokal medvirkning bedre planer? I mange tilfeller vil lokal medvirkning og beslutning sikre at de beste løsningene vedtas. Tilfellet Mjøsa viser at det motsatte også skjer. Lokaldemokratiet fremmer dyrere løsninger enn det samfunnet som helhet er tjent med ut fra de vurderinger som Statens vegvesen legger til grunn. Og lokaldemokratiet bidrar til at veien blir forsinket med flere år. En utfordring blir derfor å avveie behovet for lokal medvirkning og medbestemmelse mot behovet for å sikre en rask og effektiv planprosess og løsninger som ivaretar også statlige hensyn.

Plan- og bygningsloven skal sikre bærekraftig utvikling av samfunnet til beste for samfunnet og den enkelte. Loven sikrer bred medvirkning og medbestemmelse i alle ledd og skal bidra til å samordne de ulike interessene og hensyn som kommunene, fylkeskommunene og staten forvalter. Den er en sektorovergripende lov som legger opp til et system for helhetlig planlegging der arealforvaltning er en viktig del. Men er det riktig at kommunene skal forvalte denne loven? Det er betimelig å spørre om kommunene har for stor makt over statlig veiutbygging når lokalt folkevalgte bestemmer både hvor og når en riksvei skal bygges.

Siden 1985 har Plan- og Bygningsloven vært forvaltet av kommunene. De senere års erfaringer fra langtekkelig veiplanlegging viser at det er behov for en ny gjennomgang av loven. Målet må være å sikre både effektiv statlig planlegging og kontroll og lokal medbestemmelse og medvirkning.
Når det gjelder bompenger har OFV tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av dagens avgiftsregime på bruk, kjøp og eie av bil i lys av finansieringsbehovene på veinettet og de overordnede transportpolitiske målene. Det er positivt med lokal medbestemmelse og involvering i beslutningsprosessene. Men staten må ta tilbake kontrollen over utviklingen av riksveinettet gjennom statlige grep for planlegging og finansiering.

Av Vilrid Femoen, statsviter og leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Veitrafikken

Stafettpinnen gis videre til Helge Eide, områdedirektør i KS

Det finnes i dag ingen etablerte indikatorer som er egnet for en overordnet og fortløpende vurdering av tilstanden på veinettet. Manglende kvalitetsindikatorer vanskeliggjør vurderingen av kvalitetsutviklingen på veiene. Hvordan bør kvaliteten på det offentlige veinettet evalueres og følges opp?

Last ned artikkelen her!

Opplysningsrådet for Veitrafikken
Jernbanetorget 4A  0154 OSLO
Telefon: +47 24 11 12 30
Epost: firmapost@ofv.no