logo

Søk

Du er her:

Statsbudsjettet 2013: Veiforfallet fortsetter

Bevilgningene til veivedlikehold i statsbudsjettet vil ikke bremse forfallet på riksveiene. Kostnadene til vedlikehold har økt betydelig og Regjeringen har ikke fulgt opp. Dette har medført en eskalering i veiforfallet som fortsetter gjennom 2013.



I Nasjonal transportplan 2010-2019 beregner Regjeringen at det er et vedlikeholdsbehov på 18 mrd kroner på dagens riksveinett. Ifølge regjeringen vil et lavere bevilgningsnivå til vedlikehold over tid enn det faktiske behovet tilsier, gjør det mer krevende å utbedre heter det at Regjeringen vil "øke satsingen på drift og vedlikehold slik at det tas bedre vare på den kapitalen som er lagt ned i infrastrukturen for veg, bane og sjøtransport.

I Regjeringens hovedprioriteringer innenfor de økonomiske planrammene fremhever spesielt følgende utfordring "Stor trafikkvekst, lengre vegnett og mer kompliserte veganlegg gjør det nødvendig med økt innsats på drift og vedlikehold av infrastrukturen. Stort etterslep i vedlikehold på veg går ut over trafikksikkerheten, viktige næringsinteresser og folk flest."

I en nærmere omtale av veisatsingen i NTP er overskriften "Økt innsats for å stoppe etterslepet i vedlikeholdet". Det heter her at "Regjeringen tar signalene om vegnettets tilstand alvorlig, og registrerer at forfallet på vegene har økt betydelig. Forfallet i vedlikehold ved inngangen til planperioden er etter gjeldende beregningsmetoder noe usikkert anslått til om lag 18 mrd kroner på dagens riksvegnett. Et lavere bevilgningsnivå til vedlikehold over tid enn det faktiske behovet tilsier, gjør det nå mer krevende å utbedre skadene. Dette skyldes manglende prioritering av vedlikehold fra tidligere, samt at vedlikeholdsbehovet i forbindelse med arbeidet med nasjonal transportplan 2006-2015 var betydelig undervurdert." (s 75)

Rammen i NTP 2010-2019 til post 23 er på 5,77 mrd årlig, og dette dekker tilsyn, drift og vedlikehold. I Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2010-2013 går det frem at den økonomiske rammen til drift og vedlikehold er årlig 4,27 mrd, og at driftsoppgaver som ivaretar trafikksikkerheten har høyeste prioritet. Dette gjelder spesielt vinterdriften, der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. På grunn av den sterke kostnadsveksten i driftskontraktene varsler SVV en redusert innsats spesielt for vedlikeholdet i forhold til den økte innsatsen det var lagt opp til i Nasjonal transportplan. Kostnadsvekst i driftskontraktene er for øvrig i tråd med en forventet modning i entreprenørmarkedet der tilbyder nå i større grad opererer med priser som dekker kostnadene. Rammen til drift og vedlikehold i handlingsprogramperioden 2010-2013 vil dermed ikke være tilstrekkelig til å stanse økningen i forfallet. (side 49 i SVV HP 2010-2013(2019))

Dette til tross, viderefører regjeringen rammen i nasjonal transportplan. Det har som konsekvens at regjeringen ikke stanser økningen i forfallet på norske veier, slik de har lovet.

Hva som må gjøres:
 

  1. Regjeringen må i ny Nasjonal transportplan (2014-2023), som legges frem til våren, ikke bare stanse veksten i forfallet - men ta det igjen i løpet av planperioden.
  2. Samferdselsminister Marit Arnstad må godkjenne forslaget fra Statens vegvesen om å gjøre kravene til veivedlikehold bindende. Dette gjelder vedlikehold som har betydning for trafikksikkerhet og vesentlig betydning for fremkommeligheten (brev fra SVV til SD av 19.04.2012 om Samlet sett nasjonale føringer).


Konsekvenser av forfallet:

Veiforfallet rammer de overordnede transportpolitiske målene om trafikksikkerhet, fremkommelighet og pålitelighet i trafikksystemet.

For trafikanter vil forfallet på bruer og ferjekaier medføre
 

  • Rredusert fremkommelighet som følge av redusert bæreevne. Slitasje og ujevnheter i dekke og fuger vil også gi redusert kjørekomfort og fremkommelighet. Forfallet og svakheter på ferjekaier kan føre til trafikkavbrudd
  • Redusert trafikksikkerhet. Skader og mangler på brurekkverk og føringskanter har ofte umiddelbare konsekvenser for trafikksikkerheten. Dette gjelder også slitasje og ujevnheter i dekke og fuger.
  • Redusert pålitelighet i veinettet. Konstruksjonenes tilstand og generelle manglende robusthet øker også i en del tilfeller sannsynligheten for stengninger som følge av naturskader som flom og ras.
  • I et tidlig stadium av forfall vil ikke trafikantene merke noe. De merker noe først når maksvekt reduseres eller akutte strakstiltak fører til begrenset trafikk, helt eller delvis stengning under utbedring.

Forfall i tunneler øker sannsynligheten for uforutsette hendelser som kan innebære økt risiko for trafikantene, samt medføre stenging av tunnelen i kortere eller lengre tid. Forfall av utstyr i tunneler kan gi redusert funksjon for belysning, ventilasjon, håntering av vanninsig og nødutstyr.

Forfall i veidekker med spor og ujevnheter er kanskje det forfallet som påvirker trafikantene mest direkte. Ulykkesrisikoen øker ved dype spor (ref Alta-ulykken), og ujevne dekker fører til redusert kjørefart og økte kjøretøykostnader. Dessuten fører ujevne og sporete veidekker til problemer med vinterdriften der brøytemannskap må gå over veien flere ganger for å fjerne tilstrekkelig med snø i kjørebane og spor.

Forfall av skilt, rekkverk mv svekker trafikksikkerheten.

(Dette er hentet fra SVV Vegdirektoratets rapport om forfallet på riksvegnettet (februar 2012).


For mer informasjon:
Kontakt Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken, tlf. 95 16 13 69
 

Opplysningsrådet for Veitrafikken
Jernbanetorget 4A  0154 OSLO
Telefon: +47 24 11 12 30
Epost: firmapost@ofv.no