logo

Søk

Du er her:

I førstegir for vei-Norge neste år

Statsbudsjettet 2015: Regjeringen øker bevilgningene til veisektoren, men forbedringen av det norske veinettet vil også i 2015 gå i sakte tempo. Det er positivt at vedlikeholdsetterslepet endelig ser ut til å stanse, men det vil fortsatt ta mange tiår før vi har et sikkert og effektivt veinett over hele landet.



 

Statens vegvesen har tidligere beregnet forfallet på riks- og fylkesveiene til å være i størrelsesorden 77-125 milliarder kroner, hvorav bare behovet for forbedringstiltak i riksveitunnelene er anslått til 17-27 milliarder. Vi mangler fortsatt halvparten av de motorveiene vi i følge vegnormalene skal ha, og kun 20 prosent av behovet for midtrekkverk på to- og trefeltsveier er på plass.

På grunn av at behovet er så stort, vil regjeringens budsjettforslag for 2015 bare gi små forbedringer på enkelte områder i veisektoren.
 

Bevilgningene øker nominelt med 18 prosent, men realveksten er lav

Totalbevilgningen øker med 18 prosent sammenlignet med opprinnelig budsjettforslag for 2014, og 12,4 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Realveksten i budsjettet fra saldert i 2014 til budsjett i 2015 er på 7,4 prosent. Veiformål har fått en noe høyere økning enn normalveksten i budsjettet, men justert for inflasjon er det tilnærmet stillstand på veiområdet. Satsingen går i førstegir.
 

Ingen reell økning i riksveiinvesteringer, bompengeandelen går ned

Det som bekymrer oss er at den samlede investeringsrammen på riksvei inkludert bompenger bare er inflasjonsjustert med 2,2 prosent sammenlignet med 2014-budsjettet. Vi hadde forventet vesentlig mer av denne regjeringen.

I budsjettforslaget for 2015 er bompengefinansieringen redusert og de statlige bevilgningene økt. I budsjettet for 2014 var det 55 prosent statlig bevilgning og 45 prosent bompengefinansiering, for 2015 er det foreslått en fordeling på 64 prosent statlig bevilgning og 36 prosent bompenger til riksveiinvesteringer. 

Det er gledelig å se at forholdet mellom statlige midler og finansiering gjennom bompenger justeres. OFV er likevel ikke sikker på at dette er en villet politikk fra regjeringen, men et resultat av at oppstarten for enkelte veiprosjekter med bompengefinansiering er forsinket.
 

Riksveiene: Fortsatt for lav oppfyllingsgrad av NTP

Det bevilges 12 137,7 millioner kroner til riksveiinvesteringer. Det gir en oppfyllingsgrad av NTP på 41,1 prosent etter to år, altså en god del under 50 prosent som det burde vært.

Erfaringer har vist at det er vanskelig å ta igjen et bevilgningsgap senere i fireårsperioden. Vi frykter derfor at investeringsprogrammet ikke vil bli gjennomført 100 prosent i løpet av nåværende NTP-periode. Dette er beklagelig, da disse investeringene er påkrevd ut fra dagens trafikkmengde og krav til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn. Det er sannsynlig at bevilgningsgapet vil redusere sjansen for å oppnå de overordnede transportpolitiske målene.
 

Ingen vesentlig bedring av trafikksikkerheten på riksveiene

Ved utgangen av 2014 vil om lag 1650 km eller 16 prosent av riksveiene fortsatt være for smale til å tilfredsstille kravene til tofeltsvei med gul midtlinje. I løpet av 2015 vil regjeringen sørge for at 23 km av disse riksveiene får gul midtstripe.  Det utgjør kun 1,4 prosent av behovet for breddeutvidelse. Altså en svært beskjeden «satsing» på trafikksikkerhetstiltak
 

Midtrekkverk: Kun 1,4 prosent av behovet dekkes i 2015

En kartlegging gjort i forbindelse med Nasjonal transportplan 2014–2023 viser at det er behov for å bygge 1850 km møtefri riksvei innen 2024[1]. I Statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å bygge 26 km midtrekkverk på to- og trefelts veier.  Det utgjør lusne 1,4 prosent av behovet og vil i svært liten grad bety en forbedring av trafikksikkerheten på noen av våre farligste veistrekninger.
 

Forfallet på veiene:                                                                                
Bra på tunneler og bruer, ingen forbedring av veidekkestandarden

Det er foreslått bevilget 1250 millioner kroner til vedlikehold av veidekket på riksveiene, og regjeringen regner med at det vil gi om lag 1200 km ny asfalt på riksveiene. De skriver selv at «det er forutsatt at andel av riksvegnettet med tilfredsstillende dekkestandard videreføres på om lag samme nivå som 2014». Kort fortalt betyr det at forfallet ikke forverres, men det blir heller ikke bedre.

Til vedlikehold av tunneler, broer, kummer, rør og veiutstyr er det foreslått en kraftig økning av midlene, noe som gjør at standarden vil bli vesentlig forbedret. Det er bra.
 

Fylkesveiene: Bør bli en synlig bedring i 2015

Regjeringen viderefører rentekompensasjonsordningen i 2015 og øker samtidig investeringsrammen fra 2 til 3 milliarder kroner. Dette er et positivt tiltak som sannsynligvis vil bidra til at standarden på fylkesveiene bedres.

Hvor mye fylkeskommunene vil bruke for å ta igjen etterslepet er usikkert. Fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke utgjorde 45 prosent av fylkesveiene i 2013. Det var en forverring fra 2012 på nesten 2 prosentpoeng[2]. Regjeringen øremerker 272 millioner kroner til å utbedre tunnelene på fylkesveiene og 200 millioner kroner til opprusting. Det bevilges også 580 millioner kroner til rassikringstiltak på fylkesveinettet.

I tillegg kommer overføringen til fylkeskommunene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett på totalt 1005 millioner kroner til opprustning av fylkesveier, en økning på 225 millioner kroner fra 2014. Hvor mye som totalt vil bli brukt på fylkesveiene i 2015 er vanskelig å si, da mesteparten av fylkeskommunenes midler kommer som rammeoverføringer og disponeres fritt av hver enkelt fylkeskommune.
 

Store ambisjoner for endring av Nasjonal transportplan

Regjeringen ønsker å utvikle NTP i en mer strategisk retning, der Stortinget skal kunne vedta nasjonale planer med mål, rammer, tiltak, finansiering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mens fagetater og selskaper i større grad tar ansvar for detaljer og gjennomføring. Det er gledelig. Det har lenge vært tydelig at vi mangler en overordnet nasjonal visjon og retning for samferdselssatsingen i Norge, og dersom regjeringen lykkes i å utvikle NTP slik de selv antyder, kan det se ut som vi endelig kan få en nasjonal samferdselsplan.
 

Veiselskapet lar vente på seg. 40 nye milliarder til investeringsfondet

Det settes av 40 milliarder kroner til det nye investeringsfondet for infrastruktur, som nå er på totalt 70 milliarder kroner. Det er varslet at fondet skulle ha 100 milliarder i løpet av fem år, og Regjeringen er altså på god vei til å nå dette målet. Avkastningen brukes blant annet til å øke riksveiinvesteringene allerede i 2015. Det er bra.

Det nye veiselskapet omtales så vidt, og vi venter fortsatt i spenning på hva dette prestisjeprosjektet vil bety for en raskere og mer effektiv utbygging av norske hovedveier.
 

Minstestandarder, motorveiplan og uavhengig vegtilsyn innføres ikke

Regjeringen sier i regjeringsplattformen at den vil: «Utarbeide og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis riks- og fylkesvei i form av minstestandarder.» Det står det dessverre ikke noe om i budsjettet for 2015. Etter OFVs mening burde det vært en høyt prioritert sak, da alle trafikanter over hele landet har rett på like god veistandard.

Heller ikke løftet om en nasjonal motorveiplan er omtalt, og det gis ingen føringer om et uavhengig veitilsyn i budsjettet. Det er skuffende.

Konklusjonen er at budsjettforslaget for 2015 følger i hjulsporene til tidligere regjeringers budsjetter, med små, men merkbare forbedringer i veisektoren. Regjeringen gir litt mer gass, men det går fortsatt i førstegir i vei-Norge.

[1]Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 
[2] SSB: http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/samf_kostra/aar/2014-06-27


For mer informasjon:
Kontakt Øyvind Solberg Thorsen, Opplysningsrådet for Veitrafikken, tlf. 959 26 018

 

Opplysningsrådet for Veitrafikken
Jernbanetorget 4A  0154 OSLO
Telefon: +47 24 11 12 30
Epost: firmapost@ofv.no